Byer
Guggenheim-museet i Bilbao – et av verdens mest kjente bygg
Dette er historien om hvordan et bygg var med å endre en hel by. Bilbao har gått fra å være en skitten industriby til en soleklar plass på manges bucketliste.
Oppdraget var enkelt, men allikevel vanskelig: – Du får frie tøyler, men det må være utfordrende, nyskapende og innovativt.
Det var oppgaven den canadiske arkitekten Frank Gehry fikk da han på 1990-tallet ble hentet inn for å pitche sin visjon om det nye Guggenheim-museet i Bilbao i Spania. Arkitekten var viden kjent for å tegne unike bygg. Blant annet var hans eget hus i Santa Monica i California blitt en snakkis i arkitektmiljøet verden over. Med andre ord, den da 60 år gamle arkitekten virket som den perfekte kandidaten for å tegne det nye signalbygget.
Frank Gehrys – arkitekten bak Guggenheim i Bilbao
Den Basiske delegasjonen var kanskje ikke helt forberedt på hva som ville komme. Juan Ignacio Vidarte er i dag director general for Guggenheim i Bilbao, og deltok på de første møtene der Gehry presenterte grove skisser for museet.
– Det var mye «å herregud, hva er dette?» i begynnelsen. Men etter hvert som vi forstod prosessen, var det en enighet om at dette var det riktige prosjektet, har Vidarte fortalt i et intervju med Time Magazine i mars 2023.
Men direktør for Solomon R. Guggenheim Foundation, Thomas Krens, var ikke i tvil om at Gehry var deres mann. Lite visste Krens at han, Gehry og alle de andre involverte i prosjektet kom til å endre arkitektur, kultur og turisme for alltid.
Bo på Hotel Miró, bare et steinkast unna Guggenheim museet
Slik var Bilbao på 1980-tallet
Det var ingen selvfølgelighet at Bilbao skulle bli den nye hjembyen for Solomon R. Guggenheim-stiftelsens nye museum. På 1980-tallet, da planene først ble diskutert om et nytt museum i utlandet, var Bilbao ingen kulturdestinasjon.
Den tidligere stolte og rike havnebyen helt nord i Spania hadde havnet på skråplan, mye som følge av hard og billigere konkurranse i utlandet. Fabrikker og verft la ned i rekordfart. Arbeidsledigheten var skyhøy, på sitt nærmeste rundt 25 prosent, og byen slet med store sosiale problemer som mye narkotikabruk og høy voldsstatistikk.
Søk etter billig leiebil i Bilbao, og oppdag Baskerland. Klikk her for å finne gode tilbud
I tillegg var det de gamle, forlatte industriområdene forurenset.
– På den tiden var det en mye gråere og mer skitten by. Skyene var veldig forurenset som følge av utslipp fra stålfabrikkene og skipsverftene som lå i sentrum av byen, har nåværende borgermester i Bilbao, Juan Mari Aburto, fortalt i et intervju med The Guardian.
– Jeg husker en fryktelig skitten elvemunning – og det skyldtes ikke bare den industrielle aktiviteten i byen. Det eksisterte ikke et ordentlig kloakksystem. Lukten som kom fra vannet var ganske uutholdelig, minnes Aburto om oppveksten.
Les også: 48 timer i fantastiske San Sebastián
I tillegg spredte den baskiske separatistguppen, Euskadi Ta Askatasuna (ETA – Baskerland og frihet), frykt med en rekke terroraksjoner over hele landet. I 1989 drepte de blant annet tre politibetjenter med en bilbombe i sentrum av Bilbao.
Med andre ord, noe måtte gjøres.
Bilbao – et kontroversielt valg
Solomon R. Guggenheim-stiftelsens hadde på sin side byer i Sveits, Tyskland og Japan på blokken for deres nye museum i utlandet. Også Barcelona hadde blitt diskutert, men byen var travelt opptatt med å forberede sommer-OL i 1992. Et nytt, dyrt kunstmuseum var det siste byen trengte å styre med.
Det var da myndighetene i Bilbao så sitt snitt til å prøve seg. De tok en sjanse og inviterte stiftelsens direktør, Thomas Krens, til byen. De fortalte om det nye metrosystemet som skulle komme, samt hvordan grønne parker, gågater og nye bygg skulle erstatte gamle industriområder. Byen skulle også rense elven Nervión etter mange år med forurensing. Hele byen skulle revitaliseres.
Guggenheims nye hjem
Direktør Krens var ikke ukjent med å ta kontroversielle valg. Kunstelskere i USA hadde tidligere kritisert ham for å kommersialisere Guggenheims varemerke og rykte, blant annet med for stort fokus på ekspandering til utenlandet og ikke kunsten. Slik kritikk prellet av amerikaneren som vann på gåsa.
Krens falt pladask for Bilbaos sjarmoffensiv etter å bli Guggenheims nye hjem, og i 1991 signerte direktøren en avtale med myndighetene i Bilbao. Der ble de enige om at byen skulle ta regningen for selve bygget, tomten og kostnader i forbindelse med utstillinger, mens Guggenheim-stiftelsen var ansvarlige for utlån av kunstverk og drift. I tillegg ville Bilbao by subsidiere museet med en årlig sum på 12 millioner dollar i budsjettet.
Les også: Paulo Airaudo - Jakter sin tredje i verdens største matby
Totalt var den økonomiske pakken på rundt 230 millioner amerikanske dollar (rundt 440 amerikanske dollar i 2023), og det var mange kritiske røster som mente at pengene kunne brukes på en rekke andre sosiale tiltak enn et nytt kunstmuseum. At Guggenheim i tillegg ikke hovedsakelig fokuserte på baskisk kunst, var en skandale, mente mange.
Hjernene bak prosjektet lot seg dog ikke stoppe. Joseba Arregi, baskisk kulturminister på det tidspunktet, uttalte at «summen var lavere enn hva det ville koste å bygge én kilometer med ny motorvei».
Guggenheim-museet skulle være som operahuset i Sydney
Etter en pitchekonkurranse, der tre anerkjente arkitekter fikk presenterte sin visjon for bygget, var det altså Frank Gehry som fikk jobben. Selv om bestillingen på papiret var enkel, hadde Thomas Krens trukket frem operahuset i Sydney som en inspirasjonskilde til hva de var på jakt etter.
– Vi skulle sette presedens for hvordan et museum kunne se ut i det 21. århundre, har den tidligere museumsdirektøren fortalt i et TV-intervju.
Les også: Michelin-restauranten Bhoga – ujålete gourmet fra svenske gårder
Gehrys på sin side, avslørte i et intervju med The Guardian i forbindelse med 20-årsjubileumet for bygget, at han følte presset som fulgte med jobben.
– De sa: «Mr Gehry, vi trenger operahuset i Sydney. Byen vår dør.» Jeg så på dem og sa: «Hvor er nærmeste utgang?». Jeg lovet å gjøre mitt beste, men sa at jeg ikke kunne garantere noe.
Les også: Fra hotelldøra til 2000 moh. på et kvarter
Guggenheim – en umiddelbar suksess
De bølgete formene hentet arkitekten som imitasjon av en fisks bevegelse i vann, en inspirasjonskilde som er en rød tråd i Gehrys arbeid. Flere har påpekt at det utradisjonelle valget om å dekke bygge i titaniumsplater også kan minne om fiskeskinn. Platene skifter også farge etter hvordan sollyset reflekteres på dem.
Selve bygget ser ut som et skip, spesielt fra motsatt side av Nervión, et annet nikk til Bilbaos maritime historie.
Etter år med planlegging og bygging, åpnet Guggenheim i Bilbao dørene i 1997. Gehrys bekymring om å ikke leve opp til forventingene viste seg å være grunnløse. Ikke bare holdt arkitekten seg innenfor budsjettet, men museet ble en umiddelbar suksess. Selve åpningen ble overvært av over 5000 mennesker.
Før åpning hadde man drømt om rundt 500.000 besøkende hvert år, men bare i løpet av sitt første år hadde 1,3 millioner mennesker besøkt Guggenheim. I løpet av de tre første årene var over fire millioner mennesker innom museet.
Bilbao-effekten – hvordan det endret en by
Bilbaos revitalisering som by fortsatt de neste årene. Flere ekstraordinære bygg, broer og generell byutvikling har ført til at den basiske hovedstaden er blitt en yndig turistdestinasjon for mennesker over hele verden, og spesielt kjent for kunst, kultur og arkitektur.
Finn gode tilbud fra våre partnere: Bo sentralt i Bilbao. Finn gode tilbud på hotell her
Denne snuoperasjonen og fenomenet, fra en by mange utenfor Spania så vidt hadde hørt om til en av verdens fremste kulturbyer, har til og med fått et eget navn: Bilbao-effekten. Også kjent som «Bilbao-mirakelet», defineres dette som når et unikt arkitektonisk bygg er med å forandre en hel by.
Nåværende direktør for Guggenheim-stiftelsen, Richard Armstrong, uttalte i et intervju med Artnet i 2017, at museets største bragd er hvordan det endret både turister og dens egne innbyggeres oppfatning av Bilbao som by.
– Den største suksessen til Guggenheim i Bilbao er at den viser hvilken innvirkning visuell kunst kan ha på en bys evne til å tiltrekke seg besøkende, og samtidig positivt endre sin egen psykologi. På 1990-tallet var byen vanskelig å reise til og navlebeskuende. Den var ikke attraktiv for utenlandske besøkende.
Bilbao-effekten – hvordan det endret en by
25 år etter åpningen av det verdenskjente bygget, er det ikke alle som er enige i at Guggenheim-museet egenhendig reddet Bilbao fra å gå under.
– Vi kan ikke tilegne Bilbaos endring utelukkende til Guggenheim-museets ankomst. Men Guggenheim-museet var motoren i endringen - i tillegg til en rekke andre viktige elementer. Hele byen har forandret seg på en måte som er uten sidestykke i internasjonal sammenheng.
Les også: Matkurs i San Sebastián: Den beste måten å lære om spansk matkultur
– At vi klarte å rydde opp i forurensingen som var skjedd i elvemunningen og miljøet, blant annet med en investering på over én milliard euro, var også en del av det, svarte nåværende borgermester Juan Mari Aburto, da han ble spurt om hva han tenkte om begrepet Bilbao-effekten av The Guardian i 2022.å
Også nåværende general director for Guggenheim i Bilbao og basker, Juan Ignacio Vidarte, er usikker på hvor mye som kan tilegnes museet som byens frelser.
Satte Bilbao på verdenskartet
– Dette prosjektet var en del av en mye større plan, og det passet perfekt med den overordnede planen. Det skjedde ikke på egenhånd - museet var ikke bare et tilfeldig innfall vi fikk, sier han i samme intervju.
Fenomen eller ei, det er ingen tvil om at Guggenheim har satt Bilbao på verdenskartet. Få byer i verden er så synonymt med et signaturbygg som Guggenheim og Bilbao. Siden åpningen i 1997, har det hatt nærmere 25 millioner besøkende, skal ha bidratt til over 5.000 jobber lokalt og generert over 650 millioner euro til den baskiske statskassa.
Museet er også blant Spanias mest besøkte, og dukker til stadig opp i filmer og musikkvideoer. Det har i tillegg blitt en milepæl for etablerte kunsterne å få sine verker utstilt i den landsatte «båten».
Ikke dårlig med tanke på hva Gehry selv tenkte da han så bygget en måned før åpning i 1997.
– Jeg kom over åsen og så det (Guggenheim-museet journ. anm.) skinne der. Da tenkte jeg: «Hva faen er det jeg har gjort med disse menneskene?».
Vi opplyser om at Norwegian har dekket flyreise i forbindelse med denne reportasjen. Picolo står selv fritt til å ta redaksjonelle valg.
Leiebil
Oppdag Bilbao og Baskerland
Blendende arkitektur, verdensberømte matkultur og vakre strender. Oppdag Bilbao og Baskerland med leiebil.