Lille Jerusalem – den rødglødende klippebyen i hjertet av Toscana

Synet av lille Jerusalem kommer veldig brått på også den dag i dag. For selv om byen ligger på en bratt klippe, ligger den ikke høyt i terrenget, og Pitigliano er ikke synlig før man er bare noen få svinger unna. Etter milevis med endeløse åser og vinranker ligger byen plutselig der. Helt uten forvarsel.

Og pass på. 

For mange bråstopper midt i den smale veien, tar opp mobilen og retter linsene mot byens imponerende skyline mot øst.

For å komme seg inn til selve byen, må man krysse en dyp elvedal og deretter følge de krappe svingene opp til byporten og inn i den eldste delen av Pitigliano, som har 3000 år med sivilisert historie bak seg.

Umulige hårnålssvinger

Gatene i Pitigliano er trange. Svært trange. De færreste kan kjøres i med bil. Byens største kryss består av nok en nesten umulig hårnålssving, som er gjenstand for det glade kaos fra morgen til sein kveld. De som ikke er kjent i den lille byen, vet nemlig ikke at man må legge seg helt over i motsatt felt, for komme seg gjennom hårnåla uten å skape en nærmest uløselig trafikkork. Og de færreste av oss føler det naturlig å kjøre i feil felt i et land som Italia.

Men glem bilen.

Sett den fra deg så fort som mulig. Når den er trygt plassert, gjerne i den nyere delen av byen, kan man utforske gamlebyen i Pitigliano i dagevis. Her er det uendelig med trange smug, trapper og brosteinsbelagte gater i alle retninger. Det er nesten umulig ikke å gå seg bort. Sjarmerende butikker og restauranter har funnet sin plass overalt i de gamle murbygningene. De eldste husene som fortsatt står, dateres helt tilbake til 1100-tallet. Byen har også et annet kallenavn; Citta del tufo. Kalt opp etter de nevnte mursteinene – tufo – laget av den røde vulkanske sanden.

Tradisjonsrike italienske retter

Pitigliano er ikke store byen med sine 3800 innbyggere, men den kan heller ikke kalles en typisk turistfelle. Byen er stolt av sine egne tradisjoner og har i større grad enn mange andre tatt vare på sin kultur og identitet – avsondret fra mer trafikkerte deler av Italia.

Mange av de ansatte i byens 14–15 restauranter snakker ikke engelsk, menyene er ofte bare på italiensk og består gjerne av tradisjonelle italienske retter som lardo (rent, hvitt spekk) og stinco (griseknoke). Men selvfølgelig blir man også tilbudt langt mer velkjente retter som pizza og pici al ragu.

Les mer: Civita di Bagnoregio – den døende byen som klamrer seg fast på klippen

I det store og hele føles Pitigliano veldig italiensk og genuint. Det gjelder også restauranten Il Caveau, som bokstavelig talt er plassert midt inne i bymurene og har i tillegg til å være en av byens klart beste restauranter, også den beste utsikten. Husk å bestille bord på terrassen i god tid. Du finner restauranten etter en morsom spasertur i de trangeste smugene.

Det velkjente og store vinhuset Tommasi eier og forvalter mange av vinmarkene og -gårdene som omkranser klippebyen. Og i svingene på vei inn til byen byr vinhuset på et eget vinutsalg i en sjarmerende grotte langs veien. Men selvfølgelig ønsker du å smake også på varene som de små og lokale produsentene kan tilby. Pitigliano har som mange andre italienske byer et eget samvirkelag for produksjon og salg av vin. I over femti år har Cantina Sociale di Pitigliano levert lokale og prisbelønte viner som Bianco di Pitigliano DOC og Rosso Sovana DOC. Disse lokale perlene finner du også på de fleste restaurantene og i vinutsalgene.

Den skjulte parken

En opplevelse man veldig fort kan gå glipp av om man ikke kjenner til den, er den skjulte parken Parco Orsini. Her kan man vandre gjennom tusenvis av år med historie. Bare man finner riktig trapp, noe som er vanskelig nok i seg selv i labyrintene i Pitigliano, kan man smyge seg langs fossefall, skogs- og klippegrotter, monumenter og statuer i timevis. Parken har fått kallenavnet Parco degli Strozzoni, “kvelerens park”. Grev Orsini ble i sin tid beskyldt for å ha kvalt sin kone og kastet henne utfor broen i 1575. Ifølge skriftlige kilder ble greven umåtelig upopulær etter drapet og selv drept på den samme broen året etter.

Nesten langs hele byen kan man titte over bymurene og oppleve utsikten over fossefall, elvedalen og vingårdene som omkranser byen. På utsiden av murene kan man også spasere på en luftig bro, på det aller høyeste punktet av klippene. Hvis du finner den, da. Som med så mye annet må man gjerne gjennom et par bomturer, før man finner fram. Og det er langt fra sikkert at de ansatte på restaurantene er i stand til å vise deg riktig vei. Det er nesten som det er meningen at attraksjonene ikke skal være så lett å finne og at man skal bli tvunget ut på en oppdagelsesreise.

Den døende byen

Mange kombinerer et besøk i Pitigliano med en visitt til en annen klippeby. Civita di Bagnoregio, også kalt “La città che muore” – den døende byen – er en times kjøretur unna, rett mot øst. Akkurat som Pitigliano er byen plassert på toppen av en bratt klippe. Men i motsetning til Pitigliano er Bagnoregio svært hardt rammet av erosjon, jordskjelv og jordras. Gjennom hundrevis av år har mer og mer av byen rast ut og gradvis forsvunnet. Gjennom tiltak og forsterkninger har man forsøkt å redde byen fra nye ødeleggelser, slik at de 14 resterende fastboende kan bli værende. Om man er i denne delen av Toscana, anbefales en tur til Bagnoregio på det sterkeste – før det er for seint. 

De varme kildene

Som mange kjenner til, er Italia velkjent for vulkansk aktivitet. Ikke langt fra Pitigliano kommer det en varm kilde opp fra jordens indre. Saturnia huser både golfbaner og spa-anlegg, men selve den varme kilden er åpen og gratis for alle. Saturnia er som en lyseblå elv som fosser opp av bakken og renner nedover i kulper og naturlige bassenger, som vannet har skapt gjennom tusenvis av år. For noen kan det være en uvant opplevelse å bade i 40 graders svovelholdig vann når det er omtrent samme temperatur i luften. For italienerne er Saturnia en svært populær destinasjon, som også sies å ha en legende effekt på en lang rekke fysiske plager.

Hvordan komme seg til Pitigliano?

Pitigliano ligger ikke i den mest trafikkerte lysløypa og er et stykke unna de mest kjente byene i Toscana. Det er cirka to timer med bil fra Roma og nesten like langt til Sienna i nord (Sienna er for øvrig Pitiglianos eldste fiende og de to byene lå kontinuerlig i krig i middelalderen).

Det enkleste er å leie bil i Roma eller Firenze. Skal man kombinere Pitigliano med badeliv, er det cirka en time å kjøre til de fantastiske og endeløse strendene i Grosseto, eller man kan komme seg til Bolsena-sjøen på halve tiden. Bolsena er viden kjent for sitt krystallklare vann. Det er ingen togstasjon i umiddelbar nærhet av Pitigliano.