Kokkestjernen Frida drives av frykten for å gå glipp av noe

[Content marketing for Strawberry]

– Jeg har en sovende baby, så vi «kör» så lenge hun sover. Så får vi se hva som skjer, sier kokk og forfatter Frida Ronge (38).

I tidligere intervjuer har 38-åringen fra Göteborg, nå bosatt i Stockholm, åpnet seg om at hun sliter med prestasjonsangst.

Men der hun sitter hjemme på kjøkkenet, med hvite tulipaner på skinnende ren benk, skarpe kniver i alle fasonger på veggen, og en fire måneder liten, sovende baby, så er det lite som vitner om annet enn drivkraft i de knallblå øynene.

Vi tenker egentlig at det temaet om angst kan ligge i denne runden. Hun har allerede en imponerende merittliste som knuser de fleste, og hun er kvinnen som eier av Strawberry, Petter Stordalen, har uttalt at «han er blodfan av!».

– Det synes jeg faktisk er svincoolt at han har sagt, sier Frida og ler da vi nevner det.

– Det er en stor ære. Han er en svært engasjert type og har fulgt mine reiser fra VRÅ til TAK, og støttet meg hele veien. Det er en stor ære for meg at han liker arbeidet mitt.

Nordisk-japansk og bærekraftig

For på den beundringsverdige CV-en står titler som kjøkkensjef på Råkultur i Stockholm og restaurant VRÅ i Gøteborg, nåværende tittel culinary director på TAK Stockholm og deretter headhuntet til TAK Oslo.

Frida har rukket å sette navnet sitt på boken «Nordisk Sushi» og tatt imot priser som «Årets Rising Star» og «Nöjesguidens Göteborgspris». Siste prosjekt er deleierskap i Kobb, hvor det dyrkes tang og jobbes med fremtidens mat. I tillegg til at hun nettopp er utnevnt til ambassadør for The Hunger Project. Og et eller annet sted på denne lange merittlisten burde hun ført opp FOMO. Men det kommer vi tilbake til. Felles for alt dette engasjementet, er uansett fisk. Nordisk og japansk. Men ordet bærekraft er også sterkt i alt Frida er involvert i.

– Pappa drev fiskebutikk da jeg var liten. Så jeg lærte tidlig om fisk ut fra et kvalitetsperspektiv, om sesonger og råvarer. Og så utdannet jeg meg som kokk i voksen alder, og ble kjøkkensjef på VRÅ. Det er veldig raskt oppsummert, sier Frida om hvorfor det ble nettopp fisk.

Det var VRÅ som ble starten på det nordiske og japanske, fordi Frida synes det er lettere å jobbe med råvarer fra Norden, og heller finne unike samarbeid. Hun er kjent for å sette sammen retter med nordiske råvarer som skrei, laks, kveite og blåskjell, men bruker japanske teknikker. Hun var også tidlig ute med tang og tare, og bruke sjøgress rundt sushien.

Om frosne og ferske jordbær

– Da jeg skulle starte TAK Stockholm, forstod jeg hvor komplisert dette med holdbarhet og bærekraft egentlig er. På en liten restaurant kan man beregne, men med TAK var det et så stort volum. TAK er en møteplass for alle typer anledninger – alt fra jentegjengen til businessmøtet, til tanter som spiser en fin lunsj. Det krevde en helt annen organisering og tankegang med så mange mennesker. Og da måtte jeg finne ut av hva som egentlig er bærekraftig, sier hun og utdyper:

– For eksempel kan en langreist fisk være bedre i et miljøperspektiv enn en utrydningstruet art.

Frida velger derfor, uansett antall i restauranten, å stole på miljøsertifiseringen i bransjen og gjør valg deretter. Hun støtter også lokale bedrifter og følger sesongene. Sistnevnte er noe alle bør omfavne, påpeker hun.

– Ikke kjøp ting som ikke er i sesong. Det finnes en enorm sjarm i å lengte etter asparges, jordbær og makrellen som snart kommer. Spis ferske jordbær om sommeren og frosne om vinteren. Det er både billigere og mer holdbart å spise det som er i sesong. Fridas egen Instagram viser at hun lever etter dette prinsippet selv. Sesongen og balansen. Feeden er fylt av blåskjell, bær, kreps, sushi og yoga. Kaffe og vin. Turkis sjø og hvite fjell. Norge og Sverige.

Se gunstige tilbud via våre samatneidspartnere: På hotellet At Six kan du booke overnatting, og også bord på TAK.

Norge versus Sverige

Med hjemsted i Stockholm, norsk kjæreste og prosjekter i begge land, er det umulig å unngå temaet om forskjellen på de to nabolandene.

– Den største ulikheten er nok at det er varm mat på skolene i Sverige. Det tror jeg hjelper ekstremt mye. Barna kan få ertesuppe, og neste dag afrikansk gryte, fordi det er stor frihet i offentlig sektor. Barna får spist mye forskjellig mat tidlig, og lært seg om krydder og ulike matretter, sier Frida.

Gode matvaner og tanker rundt mat er noe alle familier bør omfavne, ifølge en av de største stjernene på både den svenske og norske kokkehimmelen.

– Det handler om å skape noe fint rundt måltidet. Da vi var små, var gjerne tiden rundt fem-seks på ettermiddagen noe som skapte gode matminner om varmmat og gode samtaler. Det er de voksnes ansvar å engasjere barna og la dem være med på kjøkkenet. Prat om maten, hvordan gulrøtter dyrkes, at poteter kommer fra åkeren og fisk fra havet. Gjør middagene til noe gøy, noe man lengter etter, og le sammen og engasjer. Middagene da jeg var liten, var spennende, minnes Frida.

Fra et kokkeperspektiv mener Frida at det er et større utvalg av råvarer i Sverige, og at det er enklere å finne alternative ingredienser. Men sjømaten er outstanding i Norge, påpeker hun.

– Men nordmenn har stor nysgjerrighet. Da jeg jobbet med TAK Oslo, introduserte jeg dessert med brunost og forrett med boknafisk. Norge har et stort matkart, og er nysgjerrig på egen historie og råvarer. Det er kult, sier hun.

Back to the roots

– Tilgangen på råvarene er nok unik for hele Norden, legger kokken til, også Danmark, Finland og Island har en rikholdig meny med gode råvarer av høyeste kvalitet.

– Jeg slår et slag for «back to the roots», men at det skal presenteres fint og med andre smaker. Uansett hvilket land i Norden vi snakker om, så skal vi bære vår matarv med stor stolthet.

– I Norge er tørrfisken noe som bør brukes mer, det er så spennende og kult å jobbe med denne fisken, men det er dessverre ikke mange restauranter i Norge som bruker den.

– Jeg mener, du finner tørrfisk fra Lofoten på menyen i Kroatia, men ikke på en restaurant i Drøbak, sier Frida og smiler:

– Faktisk, jeg jobber på et TV-prosjekt med Arne Hjeltnes (kokk og tv-profil), og han sa om tørrfisken: «Det må faen meg en svenske til i Norge.»

Hun ler: – Det handler om at man gjerne ikke ser det man selv har rett foran seg.

Vi skal senere bevege oss til TAK Stockholm, og se dette stedet den unge kokken sa ja til -prestasjonsangst eller ei. Her bugner det over av kreativitet, kommersielt blikk og en a la carte-meny som gjør 400 gjester lystne på comeback.

Og ikke minst – en av hovedstadens råeste takterrasser. Men først må det tas en pause. Det har kommet en nyvåken og blid baby opp på fanget.

– Hvor var vi? Spør Frida.

Fear of missing out

Selv om dagene er annerledes som småbarnsmor, jobber Frida litt innimellom. Akkurat nå kun med utvikling av prosjekter, og ingen daglig drift. Det er fullt fokus på familielivet.

– Jeg har en personlig FOMO (Fear of missing out) og det er også litt av drivkraften min. Jeg har alltid jobbet mye, også i helger. Det er en del av min identitet, og det gjør at jeg føler meg selvstendig.

Men nå er det Iris som bestemmer, og hun er førsteprioritet. Frykten for å gå glipp av noe blir stadig mindre. Derfor må også intervjuet avsluttes noe brått, men med latter og et stort smil mot den nyvåknede.

– Det er første gang jeg nå må ta dagen litt som den kommer. Ja, for takførste gang i livet!

Frida Ronges restauranter

TAK Stockholm Adresse: Brunkebergstorg 2-4 Restauranter med svensk-japansk meny, sake, omfattende vinkart og bar på taket. Chambre séparée og ulike eventer. Du finner konseptene TAK (moderne gastronomi), Izakaya, IMA (cocktailbar), UNN (kokken serverer omakasemeny).

TAK Oslo Adresse: Sommerrogata 1 Restauranten ligger på toppen av hotellet Sommerro på Frogner og er en nordisk-japansk restaurant. I etasjen over TAK Oslo ligger Izakaya (uformell street food og cocktailbar).

VRÅ Adresse: Drottningtorget 10 Restaurant VRÅ ligger på Clarion Hotel® Post i Gøteborg. Fokus på bærekraft, inspirasjon fra Japan og råvarer fra Sveriges vestkyst. Gøteborgs største sakebar.