opplevelse
Kristin Harila er verdens raskeste opp verdens høyeste fjell
Kristin Harila og hennes venn og sherpa Tenjen Lama Sherpa nådde sommeren 2023 det store målet. Nemlig raskest å bestige verdens høyeste 8000-meterstopper, totalt 14 fjell. Blant dem ikoniske fjell som K2 og Mount Everest. Dette brukte de 92 dager på, men det har ikke vært uten utfordringer.
Å bestige "True Summit"
For å kunne bestige verdens høyeste fjell, var Kristin Harila nødt til å reise til Himalaya. Denne fjellkjeden er verdens høyeste, og ti av fjellene på Kristins liste over fjell å bestige ligger akkurat her. Flere tusen mennesker reiser til fjellkjeden hvert år i håp om å klatre til topps på et av de mange fjellene. Noen klarer det, og andre mislykkes. Himalaya strekker seg over India, Pakistan, Afghanistan, Kina, Bhutan og Nepal. Fjellkjeden huser en rekke dyrearter og er svært viktig for jordens klima. Himalaya er tilknyttet en rekke andre fjell, deriblant Karakorumfjellene, der vi finner de andre fire høyeste fjellene i verden som Kristin måtte bestige.
Dette forsøket var andre gang Kristin prøvde seg på rekorden. I 2022 måtte hun og teamet kaste inn håndkleet da hun ikke fikk visum til Tibet grunnet koronarestriksjoner.
– Men jeg visste at jeg ikke kunne gi opp, så jeg bestemte meg for å jakte på målet igjen. Vi jobbet med tillatelsen hele veien. Og jeg er veldig glad for at vi kunne begynne med Tibet-fjellene i år, forteller hun.
For at dette forsøket skulle være gyldig, var det veldig viktig med åpenhet og dokumentasjon.
– Vi var fokusert på å nå ‘True Summit’ på hvert fjell, og at vi klatret opp fra Base Camp til toppen, og helt ned til Base Camp igjen.
Det var nemlig klatreren Nimsdai Purja som tidligere hadde rekorden på seks måneder og seks dager, men den har blitt underkjent da han ikke var nådde «True Summit», altså det aller høyeste punktet, på to av fjellene.
Ingenting er umulig
Derfor hadde egentlig Kristin allerede rekorden på ett år og fem dager fra før, men hun var aldri i tvil om å fullføre sitt mål. Hun ville få det til på tre måneder.
Det klarte hun. Nærmere bestemt på 3 måneder og 1 dag. Nå besitter Kristin verdensrekorden, og er ikke bare raskeste kvinne, men raskeste person opp de 14 høyeste toppene i verden, noensinne. Den siste toppen Kristin og teamet besteg, var K2 i Pakistan.
Men hva er egentlig målet med å bestige så mange farlige og krevende topper?
– Målet med denne verdensrekorden er å utfordre grensene og inspirere andre til å følge sine drømmer. Ved å bestige så mange 8000-meterstopper ønsker jeg å vise at ingenting er umulig når man virkelig tror på seg selv og jobber hardt for det man ønsker å oppnå. Jeg vil også vise at kvinner også kan det, og at vi også kan stå på toppen av ekstremsportverdenen.
Leave no trace
På lik linje med rollen til sherpaene, har fokuset på klimaavtrykket også økt. Ofte trenger man helikopter for å kunne bestige toppene fort nok og for å raskt dra videre til neste. Sporten er også veldig kostbar og er derfor ofte forbeholdt de rike. Prosjektet, som har tatt to og et halvt år, har kostet over 15 millioner kroner. Dette har blitt dekket av sponsorer, men også mye har kommet ut av Kristins egen lomme.
– Miljøperspektivet og kostnadene rundt slike turer er viktige temaer som må tas på alvor. Det er sant at fjellekspedisjoner ofte er forbundet med betydelige kostnader, og det er en del av grunnen til at det ofte assosieres med de mer ressurssterke. Men jeg tror det er viktig å jobbe for å gjøre denne sporten og opplevelsen tilgjengelig for alle.
Kristin forteller videre at det er også viktig å respektere og ta vare på miljøet de opererer i, og bidra til bærekraftige praksiser.
– Når det gjelder lokalbefolkningen og sherpaene, er det viktig å anerkjenne deres bidrag og gi dem den oppmerksomheten og kredibiliteten de fortjener. Jeg har stor respekt for lokalbefolkningen og deres kunnskap og forsøker å samarbeide tett med dem, støtte deres virksomheter og kultur og være bevisst på den sosiale og økonomiske påvirkningen av mine ekspedisjoner, sier Harila.
I bunnen ligger det også en dyp respekt for naturen og kreftene som er i sving i fjellene. Både når det gjelder sikkerhet og miljø.
– Jeg følger prinsippene for Leave No Trace og tar vare på miljøet rundt meg ved å være bevisst på ikke å etterlate spor og ikke forstyrre dyrelivet. Jeg tar også hensyn til værforholdene og naturlige sykluser når jeg planlegger og gjennomfører ekspedisjoner. Naturen er mektig og skjør på samme tid, og det er viktig å respektere og ta vare på den for å kunne fortsette å nyte og utforske den, forklarer hun.
Den store kjærligheten
For Kristin så handler det ikke bare om å sette rekorder. Selvsagt opplever hun mestring når hun utfordrer seg selv og når nye høyder, men det handler også om å være i øyeblikket.
– Når jeg er på tur, gir det meg aller mest glede å være i øyeblikket og føle meg i ett med naturen. Å være omgitt av den vakre naturen, oppleve roen og stillheten fjellene kan gi, og dele disse opplevelsene med gode venner og teammedlemmer, er virkelig en kilde til glede for meg.
Det er da tiden står stille for eventyreren.
– Når jeg er fullstendig til stede i naturen og utfordringene jeg står overfor. Når jeg klatrer eller er ute på tur, kan alt annet forsvinne, og jeg blir absorbert av opplevelsen. Det er som om tiden stopper, og jeg føler en dyp forbindelse til omgivelsene mine. Det er en magisk følelse av indre ro og tilfredshet.
Nye drømmer
Etter en lang ekspedisjon er det også vanlig å kjenne på en tomhet, en «down-periode».
– Det er en naturlig reaksjon på å ha investert mye fysisk og mentalt i en stor utfordring og deretter komme tilbake til hverdagen. Jeg tar meg tid til å hvile, reflektere og la kroppen og sinnet få tid til å komme seg. Jeg fokuserer på å ta vare på meg selv og gi meg selv den nødvendige restitusjonen før jeg begynner å planlegge nye eventyr.
37-åringen har klatret mange fjell, og alltid vært klar over risikoen ved å gjøre det. Ved å ta nøye gjennomtenkte valg, og handle etter vær og vind, har det alltid gått bra. Til stor glede for familie og venner hjemme, som bare har måttet finne seg i Kristins veivalg i livet. Det som gjorde ekspedisjonen litt annerledes denne gangen, var at hun nå hadde funnet den store kjærligheten i Jens Kvernmo, en likesinnet eventyrer. Men han holder seg mest i skog og fjell. I fremtiden skal de to kanskje få sin egen familie.
– Å møte noen som deler de samme verdiene som meg, og som jeg føler meg så trygg og forbundet med, har definitivt endret perspektivet mitt på livet. Nå har jeg noen jeg vet at jeg ønsker å være sammen med nå og i fremtiden, og det har fått meg til å ville komme hjem så fort som mulig, enda mer. Jeg har også nå drømmer som involverer en annen person, og jeg synes det er vakkert.